Mange mennesker som bor alene, savner i blant et annet menneske å våkne opp sammen med; en person å være glad i. De fleste av dem savner et medmenneske de kan vise omtanke for og dele sine tanker med. De savner en de kan dele livet sitt med.
Noen reiser til et land i Sør-øst- Asia for å søke "lykken" der, mens andre drar til Sør-Amerika i håp om å finne sin "drømme"- partner.
Enkelte, som gjerne setter likhetstegn mellom det å være "giftesyk" eller "selskapssyk", har kanskje ikke helt tenkt gjennom forskjellene mellom de to "tilstander"?
Med andre ord; hva det innebærer av ansvar og forpliktelser å komme tilbake til Norge med sin nye venninne. For å sette bo med en kvinne, som har en helt annen kulturell og sosial bakgrunn, og som nå skal integreres i det norske samfunn, lære seg å snakke norsk, kort sagt nå skal finne seg til rette og i trives i det kalde Norden!
Målet for den mannlige "lykke"-jæger er ofte Thailand, kalt "Smilets Land", en tittel som stammer fra en opera av Frantz Lehar.
Vel framme i Thailand, er sjansen for enkelte (som har passert sin første ungdom) til å møte "drømmekvinnen" i sitt liv, oftest større, enn den er hjemme i kalde Norge.
Dette ikke minst p.g.a. mange kvinners ønske om å komme seg ut av fattigdommen, og som derfor velger å reise bort fra eget hjemland, for å stifte et hjem i sikre og trygge omgivelser.
Fasit-svaret på mitt spørsmål i Tittel-linjen, kan jeg naturligvis ikke gi.
Har du noe synspunkt å komme med på mitt tema; er du hjertetig velkommen!
Beste hilsener fra Jørn