Til alle eventyrlystne globetrottere, backpack`ere, interrail-reisende, fotturister (med og uten medlemskap i Det Norske Turlag), pilegrimsvandrere og andre vandrere.
Har du noen gang reflektert eller tenkt nærmere over hva som er drivkraften bak din kroniske reiselyst?
Tror du det er mulig "en-vakker-dag" å si: "Nå har jeg sett nok. Nå er jeg fornøyd med å oppleve kulturer i andre land. Neste år vil jeg bli hjemme i
Norge og besøke ukjente småsteder, s.k. "miniatyr"-samfunn?"
Eller tenker du som hun, som skrev i en blogg: "Det vil alltid være mer å se rundt neste hjørne..?"
Som skipselektriker om bord i ulike flytende "byer" (som jo en båt i virkeligheten er), var min arbeidsplass alltid på vei til en ny havn, i et nytt land. Følgelig fikk jeg bare sett små smakebiter av byene, når båten lå ved kai. Da hadde vi vanligvis 1 døgn til rådighet, før avgang.
Disse opplevelsene ga meg lyst til å besøke enkelte av landene igjen. Som turist. Og Ikke minst møte igjen mennesker, som hadde viste meg tillit og gitt meg sin adresse.
Senere har jeg i blant pakket kufferten og begynt å forberede reisen, for å besøke mine nye venner i hjemlandet, bare for å oppdage at noen av "visitt"-kortene dessverre var "gått-med" i skjortevasken og blitt uleselige!
Jeg har gode opplevelser fra hyggelige stunder, der jeg i selskap med mennesker fra totalt forskjellige kulturer, i fellesskap kunne le av ulike historier!
Men hvis du nå allerede har valgt reisemålet, var det vel som kjent lommeboken`s innhold som avgjorde reisemålet!
God tur!
Jeg ønsker dere alle en riktig god sommer!
Hilsen Jørn Ege
Mvh Randi Helene