Hei alle sammen .
Ja som dere ser av min blogg har jeg lakt inn noe jeg jeg har skrevet. Brevet som er sitert til en mobber, har jeg skrivd i voksen alder. Ett brev jeg burde ha sendt rund til de som ødela mitt barne og ungdomsliv. Men brevet blei aldri sendt. Brevet vil antagelig bli sitert i bladet hjemmet om kort tid, Håper noen av de som plaget meg da vil lese brevet og at andre som i dag plager leser og våkner opp.
La oss alle ta vare på hverandre, vi er alle like veridfulle.
Det her med mobbing er vanskelig og for den det går utover en tragedie. Jeg forsöker å se alt fra to sider. Den som mobber kan heller ikke väre i balanse og det er så synd at det skal gå ut over andre. Jeg tror at mobberen og offret begge behöver hjelp så fort som mulig. Det er bare så vanskelig for andre å se hva som er på gang og utvirke at spesialister på området kan få ta itu med problemet i tid. Mobbingen kan väre av forskjellig art t.eks psykisk mobbing som ikke syns utenpå kroppen eller slag og spark som gir merker på kroppen.
Mange går rundt og mår dålig på grund av sladder. Det er det vanskelig å verge seg mot. Du berörer et problem som er meget kompleks og det er ikke lett å löse. Om alle kunne väre snille og glade mot hverandre skulle mye väre vunnet, men det er ikke nok. Man må forsöke å lese av hvordan andre reagerer og kanskje väre mere forsiktig i möte med andre mennesker. Men hvordan få busen å forstå det? Det her var noen tanker fra en amatör på området.
Hilsen Thorbjörn