Dag för dag: Resealbumet "Fra Bali til Bangkok" av Maria

Vi tok buss fra Cameron Highlands til Ipoh, en liten by som i følge guideboken har blitt rik av å produsere miner! Derfra tok vi en ferge til Pulau Pangkor og tok inn på Oh-la-la hostel. Leide sykler og utforsket øya, syklet til Coral Bay, ca 5 minutter fra Teluk Nipah. Fant en herlig og helt øde strand som vi hadde for oss selv hele dagen. Ikke et menneske i sikte!

3. NOVEMBER

Det er natt, og vi sitter på en lokal buss på vei fra Butterworth i Malaysia mot Thailand. Vårt neste stopp er Hat-Yai, noen mil etter grensen mellom Malaysia og Thailand. Der skal vi kjøpe sykler og begi oss mot Bangkok i bedagelig tempo – på to hjul. Vi er spente og litt oppspilte, og jeg undertrykker konstant tanken på min dårlige kondis...

4. NOVEMBER

Det regnet i bøttevis hele natten , og jeg satt våken hele bussturen og tenkte på hva som kan skje når en buss får vannplaning i 150 km i timen. Tydeligvis tenkte ikke sjåføren på det, for han suste i vei i nattemørket, tilsynelatende uten å ense vannstanden i veien og med vindusviskere som hadde sett sine beste dager. Daniel sa ingenting, men jeg tror han tenkte det samme som meg, for han sov heller ikke, og boken lå i fanget hans, men han leste ikke. Etter noen ganske nervepirrende timer, ankom vi Hat-Yai, og vi lot en kar på buss-stasjonen vise oss veien til første og beste hostel. Vi sov et par timer, og jeg drømte at jeg syklet kjempefort i en nedoverbakke som aldri tok slutt.

Hat-Yai er forøvrig en underlig by. Den er en av Thailands største, og her snakker så godt som ingen engelsk. Det er nok ikke så mange vestlige turister som tar turen innom hit, ettersom Hat-Yai verken har kjente strender eller severdigheter. Hat-Yai er mer et slags transportsentrum i sørlige Thailand, og en by malayene drar til for å handle. Planen var å sette seg på sykkelen i morgen, men vi fant fort ut at det må nok en dag eller to til for å finne det viktigste vi trenger; et bra kart, gode sykler og sykkelvesker. Så langt har vi ikke funnet noen av delene. Det hjelper heller ikke noe særlig at det regner som om det har gått hull på himmelen. Vi må nok investere i regntøy også.

Litt laber stemning i dag. Kommer nok av at vi er ganske sliten begge to.

5. NOVEMBER

Betydelig bedre humør i dag. Har brukt en formue på sykkel, 12 000 Baht. Hjelp! Men sykkelen er superfet, og forhåpentligvis kan jeg selge den med fortjeneste når jeg kommer hjem. Dessuten kom vi fram til at det nok lønner seg å kjøpe ordentlige sykler, vi vil jo gjerne unngå å stå in the middle of nowhere i Thailand med ødelagt sykkel. Med tanke på at verken jeg eller Daniel har skiftet hjul på så mye som en trehjulsykkel, langt mindre fikset en skikkelig terrengsykkel midt i bushen i Thailand, tror jeg ikke sykkelen kan få blitt bra nok...

Sykkelbutikken var fancy, og fyren som eide den var tidligere konkurranse-sykler, og viste stolt fram en hel hylle med medaljer og pokaler han og laget hans hadde vunnet. Vi viste på kartet hvor vi skulle sykle, og jeg tror han syntes det var artig. Vi fikk til og med ordentlige sykkelshorts med polstring i baken (det kommer nok godt med), knall grønne og oransje sykkel t-skjorter med psykedelisk mønster, vannflasker og tjukk kjetting med lås.

Men de dyre syklene var en liten strek i regningen i budsjettet vårt (som allerede gikk litt på knærne), og det var fremdeles en del ting vi trengte. Når vi endelig fant en kartbok med latinske bokstaver for 750 Baht, kjøpte vi den, fotokopierte de 3 sidene vi behøvde, og leverte boken tilbake (ja, ja, jeg vet det.. jeg skammer meg!). Ganske utspekulert. Oppdaget senere på kvelden at vi måtte forandre på planene våre; vi skal sykle langs vestkysten så langt det går for å unnslippe det meste av monsunen på østkysten, så kartsidene er ubrukelige. Det var nok en straff fra oven...

Ellers var det en effektiv dag, og alt vi mangler nå er regntøy. Regnet fortsetter å styrte ned, faktisk drypper det inn på hotellrommet!

http://www.orbville.no/minside/maria/bilder/95813

7. NOVEMBER

Regnet og sykkelinnkjøpet har gjort oss litt forsinket, og vi tok derfor en lokalbuss til Krabi i går for å begynne sykkel-etappen her. Betalte en formue for å få ha syklene på taket, og sjåføren gjorde et stort nummer av å feste dem med hundrevis av meter med tau. Men de satt som fastlimt, og nå er vi i Krabi.
Her på vestkysten regner det ikke, takk og lov og halleluja!